Norsk folkemusikk, som all annen folkemusikk, har særpreg. Det finnes også unike, norske instrumenter, som langeleik og hardingfele. Folkemusikk omfatter både sang, instrumentalmusikk og en blanding av sang og musikk. Noen sjangere innenfor folkemusikk er lokk, bånsull, ballade/kjempevise, bygdevise, arbeidsvise, stev, slåttestev og skillingsviser. Joik er den eldste musikktradisjonen i den samiske kulturen.

Den vanligste varianten av instrumental folkemusikk i Norge er slått. Det finnes mange varianter av slåtter, som gangar, halling, springar, lyarlåtter og brudemarsjer. På 1800-tallet kom det også andre danseformer til Norge, blant annet reinlender, polka, masurka, vals og ril. Mange melodier innen disse sjangerne regnes også til norsk folkemusikk. I tillegg til hardingfele og langeleik, har det vært vanlig å bruke seljefløyte, lur, munnharpe, torader og andre instrumenter innen folkemusikk. I dag blir folkemusikk ofte spilt med mer moderne instrumenter, selv om de tradisjonelle instrumentene, spesielt hardingfela, står sterkt innen denne musikksjangeren.

Under Landskappleiken blir det konkurrert i hardingfele, fele, kveding, munnharpe og andre tradisjonelle instrumenter. Det blir også konkurrert i pardans, lausdans og lagdans. Landsfestivalen for gamaldansmusikk er en annen festival, men der legges det mest vekt på de mer moderne formene av folkedans, ikke de eldste musikktradisjonene. Men gammeldans er også i høyeste grad en folkelig musikkform, altså folkemusikk.