Fortiden vekkes til live igjen

Mange av fortidens populære trender har blitt aktuelle igjen. I dagens motebilder finner man mange klær som har hentet inspirasjon fra gamledager. Innen interiør har det blitt moderne med gamle møbler og gjenstander. Danser og musikk fra fortiden har fått et nytt liv. Internett har faktisk vist seg å være til hjelp, for det er ofte på nettet unge mennesker oppdager trender fra fortiden.

Gamle danser og folkemusikk

Mange barn og unge oppdager norsk tradisjonsmusikk og folkedans gjennom TV og nettet. For eksempel gjorde Alexander Rybak og Frikar at mange ungdommer ville begynne å danse halling. Artister som Odd Nordstoga og Ingebjørg Bratland har også bidratt til at folkemusikken har komme fram i lyset. Folkedansen er ikke spesielt populær i byene, men lever videre på bygda, blant annet gjennom leikarringer.

Musikken gjenoppdages

På nettet har unge fans muligheten til å finne eldre musikk. Et eksempel på dette er rockemusikk. Mange ungdommer hevder faktisk at rockemusikken fra 1970- og 1980-tallet var bedre enn dagens rockemusikk, og de blir fans av band som kanskje ikke engang finnes lenger.

Gamle spill

Gamle spill gjenoppdages på nettet i stor stil – der kan spillene få et nytt liv. Et godt eksempel er spilleautomaten Jackpot 6000, som er en digital spilleautomat basert på kjenningen Jackpot 2000, som tidligere var veldig vanlig i mange norske kjøpesentre og butikker.

Gamle kortspill

Til og med kortspill med ekte kort har kommet på moten igjen. Det satses på å lære de unge klassiske kortspill som bridge. Kortspill er jo en suksess, selv om poker kanskje har flere tilhengere enn bridge. Kabal med ekte kort er også en trend som er på vei tilbake. Kortspill sammen med venner er populært, til tross for alle konsollspillene som finnes.

Norsk folkedans

Norsk folkedans deles vanligvis inn i fire undergrupper, som er sangdans, turdans, gammeldans og bygdedans. Sangleker blir også noen ganger regnet som folkedans, mens andre mener sanglekene ikke hører hjemme under denne sjangeren. Sangdansen var den vanligste danseformen i Middelalderen, men senere ble det vanlig å danse til musikk. Sangdansene ble hentet fram igjen på starten av 1900-tallet, av Hulda Garborg.

Bygdedans er den eldste danseformen som fortsatt er levende i Norge. Bygdedansene deles inn i hovedgruppene springar og gangar. Blant springere er det springar, pols, springleik og rundom som er mest kjent. Blant gangarene er det halling/laus, rull og bonde som er mest kjent. De lokale variantene har vanligvis navn etter stedet de stammer fra, som hallingspringar, valdresspringar og liknende. Mange steder i landet ble de lokale variantene nesten glemt, men har i senere tid blitt tatt fram igjen og rekonstruert. Norsk folkedans er tett knyttet opp mot norsk folkemusikk, som man kan lese mer om i innlegget ”Norsk folkemusikk”.

Gammeldans dukket ikke opp i Norge før på 1800-tallet, og er dermed en nyere form for folkedans. Gammeldans kalles runddans, og fortrengte den tradisjonelle bygdedansen mange steder. Til gammeldansen var det vanlig å spille trekkspill, selv om det også ble brukt fele og hardingfele. De vanligste grunnformene av folkedans er vals, reinlender, polka og masurka.

Turdanser omfatter mange typer danser. Mange av disse dansene ble hovedsakelig brukt på danseskoler, og ble ikke populære blant folk flest. Noen av dansene ble populære enkelte steder i landet, mens andre gikk i glemmeboken. De største gruppene av turdanser er rekkedanser, der man danser på rekke eller i firkant, pardanser, tremannsdanser, som riler, og ringdanser. Den aller største gruppen av turdanser, er de vanlige turdansene, der fire, seks eller åtte par danser sammen i ring.