Moderne dans brukes vanligvis til å beskrive scenisk dans som stammer fra amerikanske dansestiler, og ikke er basert på klassisk dans. Der den klassiske balletten søker å oppheve tyngdekraften, framhever moderne dans kontakten med underlaget. 
Den moderne, sceniske dansen har også tatt opp uttrykk fra populærdans, som hip-hop og lignende. Moderne dans skiller seg så mye fra klassisk ballett, at det finnes egne pedagoger som underviser innen moderne dans. Det mest kjente danseensemblet innen moderne dans i Norge, er Carte Blanche i Bergen.I dagligtale blir mange danseformer omtalt som moderne dans, fra swing og rock n’roll til disko, breakdance, og andre nye danseformer som har oppstått i det tjuende og tjueførste århundre. Dans og musikk er i stadig utvikling. Nye danseformer oppstår hele tiden, enten som resultat av at eldre danseformer kombineres, eller fordi noen finner på noe helt nytt.Måten folk har danset på har alltid endret seg, både med musikken og med hverdagslivet til folk. Det har ikke alltid vært akseptabelt med ville danser. I perioder var stiliserte og stive danser med minimal berøring mellom kjønnene den eneste tillatte danseformen. Dette står i sterk motsetning til mye av dagens motedans, der det er mye nærkontakt mellom kjønnene.
Norsk folkedans
Norsk folkedans deles vanligvis inn i fire undergrupper, som er sangdans, turdans, gammeldans og bygdedans. Sangleker blir også noen ganger regnet som folkedans, mens andre mener sanglekene ikke hører hjemme under denne sjangeren. Sangdansen var den vanligste danseformen i Middelalderen, men senere ble det vanlig å danse til musikk. Sangdansene ble hentet fram igjen på starten av 1900-tallet, av Hulda Garborg.
Bygdedans er den eldste danseformen som fortsatt er levende i Norge. Bygdedansene deles inn i hovedgruppene springar og gangar. Blant springere er det springar, pols, springleik og rundom som er mest kjent. Blant gangarene er det halling/laus, rull og bonde som er mest kjent. De lokale variantene har vanligvis navn etter stedet de stammer fra, som hallingspringar, valdresspringar og liknende. Mange steder i landet ble de lokale variantene nesten glemt, men har i senere tid blitt tatt fram igjen og rekonstruert. Norsk folkedans er tett knyttet opp mot norsk folkemusikk, som man kan lese mer om i innlegget ”Norsk folkemusikk”.Gammeldans dukket ikke opp i Norge før på 1800-tallet, og er dermed en nyere form for folkedans. Gammeldans kalles runddans, og fortrengte den tradisjonelle bygdedansen mange steder. Til gammeldansen var det vanlig å spille trekkspill, selv om det også ble brukt fele og hardingfele. De vanligste grunnformene av folkedans er vals, reinlender, polka og masurka.Turdanser omfatter mange typer danser. Mange av disse dansene ble hovedsakelig brukt på danseskoler, og ble ikke populære blant folk flest. Noen av dansene ble populære enkelte steder i landet, mens andre gikk i glemmeboken. De største gruppene av turdanser er rekkedanser, der man danser på rekke eller i firkant, pardanser, tremannsdanser, som riler, og ringdanser. Den aller største gruppen av turdanser, er de vanlige turdansene, der fire, seks eller åtte par danser sammen i ring.
Dansekonkurranser
Norge er et land med mange dansemuligheter, og vi skal ikke legge skjul på at det er moro å kunne velge mellom mange ulike begivenheter for de av oss som er danseglade. 
Konkurranser foregår stort sett hver eneste måned av året, fordelt over vårt lille land. Fra store konkurranser i Oslo til lokale arrangementer i Trondheim; skulle du ønske å se på eller å delta, så er det bare å søke på Norges Danseforbunds hjemmeside.Også på TV er dansekonkurranser populære. Hittil har det blitt laget 10 sesonger av Skal vi danse. Dansekonkurransen er basert på det britiske konseptet Strictly Come Dancing, og konkurransen finnes i mer enn 30 land. Konseptet går ut på at kjendiser, som skuespillere, idrettsutøvere, musikere og andre blir invitert til å delta. De får tildelt en profesjonell selskapsdanser som partner, og parene skal framføre en ny dans hver uke, innen en bestemt sjanger.Mange norske kjendiser har deltatt i programmet Skal vi danse. Slik var det også i 2014. Det var til slutt Agnete og Egor som vant i 2014. Dersom TV2 lager en ny sesong av Skal vi danse, blir det igjen mulig å følge parenes odds på nettet. Man kan satse penger på dem, eller bare lese oddsene for å finne ut hva ekspertene mener om det paret man holder med.I tillegg til de nå så velkjente dansekonkurransene på TV finner man som nevnt også en mengde nasjonale og lokale konkurranser. I 2015 kan vi nevne NM Salsa i februar, samt Nordnorsk Mesterskap 2015 i Narvik. NM i freestyle kommer også til den som venter, men ikke før i mai. Denne konkurransen etterfølges av NM i standard og latin i juni. Året er fullt av begivenheter for den danseglade, så det er bare å begynne å planlegge hvilke arrangementer man vil få med seg!
Norsk folkemusikk
Norsk folkemusikk, som all annen folkemusikk, har særpreg. Det finnes også unike, norske instrumenter, som langeleik og hardingfele. Folkemusikk omfatter både sang, instrumentalmusikk og en blanding av sang og musikk. Noen sjangere innenfor folkemusikk er lokk, bånsull, ballade/kjempevise, bygdevise, arbeidsvise, stev, slåttestev og skillingsviser. Joik er den eldste musikktradisjonen i den samiske kulturen.
Den vanligste varianten av instrumental folkemusikk i Norge er slått. Det finnes mange varianter av slåtter, som gangar, halling, springar, lyarlåtter og brudemarsjer. På 1800-tallet kom det også andre danseformer til Norge, blant annet reinlender, polka, masurka, vals og ril. Mange melodier innen disse sjangerne regnes også til norsk folkemusikk. I tillegg til hardingfele og langeleik, har det vært vanlig å bruke seljefløyte, lur, munnharpe, torader og andre instrumenter innen folkemusikk. I dag blir folkemusikk ofte spilt med mer moderne instrumenter, selv om de tradisjonelle instrumentene, spesielt hardingfela, står sterkt innen denne musikksjangeren.Under Landskappleiken blir det konkurrert i hardingfele, fele, kveding, munnharpe og andre tradisjonelle instrumenter. Det blir også konkurrert i pardans, lausdans og lagdans. Landsfestivalen for gamaldansmusikk er en annen festival, men der legges det mest vekt på de mer moderne formene av folkedans, ikke de eldste musikktradisjonene. Men gammeldans er også i høyeste grad en folkelig musikkform, altså folkemusikk.