Fortiden vekkes til live igjen

Mange av fortidens populære trender har blitt aktuelle igjen. I dagens motebilder finner man mange klær som har hentet inspirasjon fra gamledager. Innen interiør har det blitt moderne med gamle møbler og gjenstander. Danser og musikk fra fortiden har fått et nytt liv. Internett har faktisk vist seg å være til hjelp, for det er ofte på nettet unge mennesker oppdager trender fra fortiden.

Gamle danser og folkemusikk

Mange barn og unge oppdager norsk tradisjonsmusikk og folkedans gjennom TV og nettet. For eksempel gjorde Alexander Rybak og Frikar at mange ungdommer ville begynne å danse halling. Artister som Odd Nordstoga og Ingebjørg Bratland har også bidratt til at folkemusikken har komme fram i lyset. Folkedansen er ikke spesielt populær i byene, men lever videre på bygda, blant annet gjennom leikarringer.

Musikken gjenoppdages

På nettet har unge fans muligheten til å finne eldre musikk. Et eksempel på dette er rockemusikk. Mange ungdommer hevder faktisk at rockemusikken fra 1970- og 1980-tallet var bedre enn dagens rockemusikk, og de blir fans av band som kanskje ikke engang finnes lenger.

Gamle spill

Gamle spill gjenoppdages på nettet i stor stil – der kan spillene få et nytt liv. Et godt eksempel er spilleautomaten Jackpot 6000, som er en digital spilleautomat basert på kjenningen Jackpot 2000, som tidligere var veldig vanlig i mange norske kjøpesentre og butikker.

Gamle kortspill

Til og med kortspill med ekte kort har kommet på moten igjen. Det satses på å lære de unge klassiske kortspill som bridge. Kortspill er jo en suksess, selv om poker kanskje har flere tilhengere enn bridge. Kabal med ekte kort er også en trend som er på vei tilbake. Kortspill sammen med venner er populært, til tross for alle konsollspillene som finnes.

Selskapsdans

2944428-minsk-belarus-march-4-an-unidentified-teenage-dance-couple-performs-junior-2-standard-program-on-the-republic-of-belarus-wdsf-championship-2-stage-on-march-4-2012-in-minsk-belarus

Selskapsdans er noe av det flotteste man kan beskue, spesielt om flere dusin par svinger seg rundt på dansegulvet i harmoni, og omgivelsene er luksuriøse med god arkitektur. Denne dansestilen er blant de eldste der ute, den kom på banen lenge før man visste hva en dansestil var. Selskapsdans eksisterte allerede i det 16. århundret – folk møttes, musikk ble spilt, herrene inviterte damene ut på gulvet og kroppene vaiet i takt med de vakre tonene. Dette var kanskje den tidligste formen for diskotek og klubber, første gang folk møttes i spesielt bygde rom og danset av gåre i de flotteste antrekkene.

Slike rom, som gjerne var en del av større herskapshus, ble kalt for «ballroom», og her holdt de rike enorme selskaper – derav navnet selskapsdansing. Flere hundre år ble selskapsdans praktisert av adelen og rikmenn. De inviterte alle sine venner og nære til de luksuriøse villaene med store ballsaler, der champagnen fløt som elver og nye bekjentskap ble stiftet. Fortsatt, den dagen i dag, har vals og andre typer selskapsdans en viss sans av høy klasse og stil, og man kan også finne kurs i selskapsdans – for den eventyrlystne.

Lær deg ballroomdanser

Blir du plutselig invitert til et storslagent ball, må du gjøre deg klar til innkjøp av fine klær og passende tilbehør. Du kan finne alt hos Neckwear, på nettet, og få alt levert hjem før arrangement starter. selskapsdans kalles også for selskapsdans, og deles inn i flere ulike typer. Vals er den mest kjente og utbredte av dem alle, men også tango, slowfox og foxtrot er populære her i Europa. Wienervals og vanlig vals er veldig rolige og flytende, mens selskapsdans fra Sør-Amerika har raskere takter – samba, rumba og mambo er kjente alternativer.

Selskapsdansdans er dog den mest stilfokuserte av dem alle, kanskje fordi den har lengst historie og en smule kongelig blod? Antrekkene er ekstra flotte, skoene skreddersydde, nesen høyt til værs og en stilig kroppsholdning er alltid en del av selskapsdansen. Det finnes danseskoler kan lære deg opp på rimelig kort tid, men det er øvelse som gjør mester.

Skal vi danse

Skal vi danse har blitt et av de mest populære TV-konseptene vi har i Norge. Siden oppstarten i 2006 har konseptet, som er importert fra Storbritannia, blitt sendt i ti sesonger. Serien er en dansekonkurranse der forskjellige kjendiser får hver sin profesjonelle dansepartner som de har mulighet til å øve inn en dans til en bestemt musikk sammen med.

Hver episode viser alle parene frem dansen de har øvd inn, og den som får den laveste poengsummen av fagpanelet og avstemninger fra seerne blir slått ut av konkurransen helt til det kun gjenstår to par som møtes i en finale. Vinneren av denne finalen utropes til vinner av denne sesongen av Skal Vi Danse. I gjennomsnitt har serien hatt mellom 600.000 og 700.000 seere per episode. Finalen av andre sesong ble sett av over en million mennesker.

I fjorårssesongen var det Agnete Johnsen, kjent fra bandet The Black Sheeps, som var favoritt hos ekspertene på profesjonelle bettingsider som Betsafe. Hun konkurrerte mot kjendiser som Zahid Ali, Andre Villa, Roar Strand og Caroline Berg Eriksen. Ekspertene fikk til slutt rett i sine antagelser. Agnete ble, sammen med den hviterussiske dansepartneren Egor Filipenko, den yngste vinneren av Skal vi danse noensinne. I denne finalen møtte hun den tidligere profesjonelle fotballspilleren Roar Strand.

Noe av grunnen til seriens popularitet kommer nok av det enkle, men likevel stilfulle, konseptet som ligger bak. Serien er nesten et skoleeksempel på hvordan man kan lage en underholdningsserie, der seerne selv bestemmer om de vil sitte og se på uten å tenke så mye over ting selv, eller om de vil være aktivt med på å analysere de ulike danserne og hvem som har den beste muligheten til å vinne. Den byr også på mange interessante vrier som tipperne må ta hensyn til. Det er ikke nok å kunne en dans veldig godt – man må være i stand til å utføre et veldig bredt spekter av ulike stiler.

Moderne dans

Moderne dans brukes vanligvis til å beskrive scenisk dans som stammer fra amerikanske dansestiler, og ikke er basert på klassisk dans. Der den klassiske balletten søker å oppheve tyngdekraften, framhever moderne dans kontakten med underlaget.

Den moderne, sceniske dansen har også tatt opp uttrykk fra populærdans, som hip-hop og lignende. Moderne dans skiller seg så mye fra klassisk ballett, at det finnes egne pedagoger som underviser innen moderne dans. Det mest kjente danseensemblet innen moderne dans i Norge, er Carte Blanche i Bergen.

I dagligtale blir mange danseformer omtalt som moderne dans, fra swing og rock n’roll til disko, breakdance, og andre nye danseformer som har oppstått i det tjuende og tjueførste århundre. Dans og musikk er i stadig utvikling. Nye danseformer oppstår hele tiden, enten som resultat av at eldre danseformer kombineres, eller fordi noen finner på noe helt nytt.

Måten folk har danset på har alltid endret seg, både med musikken og med hverdagslivet til folk. Det har ikke alltid vært akseptabelt med ville danser. I perioder var stiliserte og stive danser med minimal berøring mellom kjønnene den eneste tillatte danseformen. Dette står i sterk motsetning til mye av dagens motedans, der det er mye nærkontakt mellom kjønnene.

Norsk folkedans

Norsk folkedans deles vanligvis inn i fire undergrupper, som er sangdans, turdans, gammeldans og bygdedans. Sangleker blir også noen ganger regnet som folkedans, mens andre mener sanglekene ikke hører hjemme under denne sjangeren. Sangdansen var den vanligste danseformen i Middelalderen, men senere ble det vanlig å danse til musikk. Sangdansene ble hentet fram igjen på starten av 1900-tallet, av Hulda Garborg.

Bygdedans er den eldste danseformen som fortsatt er levende i Norge. Bygdedansene deles inn i hovedgruppene springar og gangar. Blant springere er det springar, pols, springleik og rundom som er mest kjent. Blant gangarene er det halling/laus, rull og bonde som er mest kjent. De lokale variantene har vanligvis navn etter stedet de stammer fra, som hallingspringar, valdresspringar og liknende. Mange steder i landet ble de lokale variantene nesten glemt, men har i senere tid blitt tatt fram igjen og rekonstruert. Norsk folkedans er tett knyttet opp mot norsk folkemusikk, som man kan lese mer om i innlegget ”Norsk folkemusikk”.

Gammeldans dukket ikke opp i Norge før på 1800-tallet, og er dermed en nyere form for folkedans. Gammeldans kalles runddans, og fortrengte den tradisjonelle bygdedansen mange steder. Til gammeldansen var det vanlig å spille trekkspill, selv om det også ble brukt fele og hardingfele. De vanligste grunnformene av folkedans er vals, reinlender, polka og masurka.

Turdanser omfatter mange typer danser. Mange av disse dansene ble hovedsakelig brukt på danseskoler, og ble ikke populære blant folk flest. Noen av dansene ble populære enkelte steder i landet, mens andre gikk i glemmeboken. De største gruppene av turdanser er rekkedanser, der man danser på rekke eller i firkant, pardanser, tremannsdanser, som riler, og ringdanser. Den aller største gruppen av turdanser, er de vanlige turdansene, der fire, seks eller åtte par danser sammen i ring.

Dansekonkurranser

Norge er et land med mange dansemuligheter, og vi skal ikke legge skjul på at det er moro å kunne velge mellom mange ulike begivenheter for de av oss som er danseglade.

Konkurranser foregår stort sett hver eneste måned av året, fordelt over vårt lille land. Fra store konkurranser i Oslo til lokale arrangementer i Trondheim; skulle du ønske å se på eller å delta, så er det bare å søke på Norges Danseforbunds hjemmeside.

Også på TV er dansekonkurranser populære. Hittil har det blitt laget 10 sesonger av Skal vi danse. Dansekonkurransen er basert på det britiske konseptet Strictly Come Dancing, og konkurransen finnes i mer enn 30 land. Konseptet går ut på at kjendiser, som skuespillere, idrettsutøvere, musikere og andre blir invitert til å delta. De får tildelt en profesjonell selskapsdanser som partner, og parene skal framføre en ny dans hver uke, innen en bestemt sjanger.

Mange norske kjendiser har deltatt i programmet Skal vi danse. Slik var det også i 2014. Det var til slutt Agnete og Egor som vant i 2014.  Dersom TV2 lager en ny sesong av Skal vi danse, blir det igjen mulig å følge parenes odds på nettet. Man kan satse penger på dem, eller bare lese oddsene for å finne ut hva ekspertene mener om det paret man holder med.

I tillegg til de nå så velkjente dansekonkurransene på TV finner man som nevnt også en mengde nasjonale og lokale konkurranser. I 2015 kan vi nevne NM Salsa i februar, samt Nordnorsk Mesterskap 2015 i Narvik. NM i freestyle kommer også til den som venter, men ikke før i mai. Denne konkurransen etterfølges av NM i standard og latin i juni. Året er fullt av begivenheter for den danseglade, så det er bare å begynne å planlegge hvilke arrangementer man vil få med seg!

Norsk folkemusikk

Norsk folkemusikk, som all annen folkemusikk, har særpreg. Det finnes også unike, norske instrumenter, som langeleik og hardingfele. Folkemusikk omfatter både sang, instrumentalmusikk og en blanding av sang og musikk. Noen sjangere innenfor folkemusikk er lokk, bånsull, ballade/kjempevise, bygdevise, arbeidsvise, stev, slåttestev og skillingsviser. Joik er den eldste musikktradisjonen i den samiske kulturen.

Den vanligste varianten av instrumental folkemusikk i Norge er slått. Det finnes mange varianter av slåtter, som gangar, halling, springar, lyarlåtter og brudemarsjer. På 1800-tallet kom det også andre danseformer til Norge, blant annet reinlender, polka, masurka, vals og ril. Mange melodier innen disse sjangerne regnes også til norsk folkemusikk. I tillegg til hardingfele og langeleik, har det vært vanlig å bruke seljefløyte, lur, munnharpe, torader og andre instrumenter innen folkemusikk. I dag blir folkemusikk ofte spilt med mer moderne instrumenter, selv om de tradisjonelle instrumentene, spesielt hardingfela, står sterkt innen denne musikksjangeren.

Under Landskappleiken blir det konkurrert i hardingfele, fele, kveding, munnharpe og andre tradisjonelle instrumenter. Det blir også konkurrert i pardans, lausdans og lagdans. Landsfestivalen for gamaldansmusikk er en annen festival, men der legges det mest vekt på de mer moderne formene av folkedans, ikke de eldste musikktradisjonene. Men gammeldans er også i høyeste grad en folkelig musikkform, altså folkemusikk.